|
Glass er et materiale som er gjennomsiktig, sterkt og ikke spesielt
reaktivt, og på grunn av dette har mange bruksområder. Glass brukes for
eksempel i vinduer, som oppbevaringsglass, innen kjemi, og det er mange
som synes glass er så vakkert at man kan lage kunst av det.
Vanlig glass består av kiseloksid (SiO2) som også bygger opp kvarts og sand. Kiseloksidet smelter ved 2.000 grader Celsus.
I motsetning til hva mange tror er ikke glass en sakteflytende væske.
Kilden til denne misforståelsen er at gamle vindusglass er tykkere
nederst enn øverst. Dette skyldes ikke at glasset siger, men at glass
tidligere ble lagd av store ballonger, og ikke plater som i dag.
Glassene ble ofte ujevne, og ble da montert med den tykkeste delen
nederst på grunn av stabiliteten. Riktignok har glass en målbar
viskositet, men ikke så lav at glasset er synlig "flytende".
I Danmark var det Fredrik den II som fikk det første
glassverk i gang i 1558. På grunn av vanskelighetene med å skaffe nok
brensel i Danmark ble det bestemt å opprette glasshytter i Norge, og i
1739 fikk Det Norsk Kompaniet konsesjon på drift av glassverk. Det
omfattende konsesjonsdokumentet, som opprinnelig er forfattet på tysk,
finner vi i en samtidig oversettelse, og vi skal sitere artikkel 9:
"At vi, aller naadigst, vil tillade at compagniet udi de lengst
bortliggende skover, hvorfra tømmer ellers paa ingen maade kan føres
eller giøres i penge, en eller anden glasshytte maa lade oprette og der
udi allehaande sorter glass lade fabriquere."
Det var starten på glassindustrien i Norge
Det første verket ble bygget i Eiker i 1741. (Nøstetangen framstilte
vesentlig finere bruksglass, som i dag er meget ettertraktet av
samlere.) Omtrent samtidig begynte Hurdal ved Eidsvoll (1755 1895) og
Biri på Vestsiden av Mjøsa (1762 1880). Disse framstilte vindusglass.
Kun ett verk er i drift fra denne tiden, nemlig Hadeland (anlagt 1762),
som framstiller husholdningsglass og finere bruksglass.
Her i landet manglet vi de nødvendige fagarbeidere. Disse måtte hentes fra de land i Europa som hadde en glassindustri.
Man forstår hvilken betydning man den gang tilla glassframstillingen,
når det fortelles at de glassmakere vi fikk fra England, i største
hemmelighet måtte smugles ut derfra i et norsk skip om natten. Vi
regner med at de første glassgjenstandene ble innført her hjemme
omkring år 1000 1100.
Det var meget kostbart og ble vel bare brukt til kirker og klostre, og
det fant neppe noen alminnelig anvendelse for etter år 1700. Som nevnt
ble glassverkene plassert i nærheten av energikildene, altså de store
skogene På snøføret om vinteren ble de ferdige produktene til
havnebyene og lagret der for videre distribusjon. Dette er opprinnelsen
til en rekke glassmagasiner i de større havnebyene, spesielt på
Østlandet.
Hurdal Glassverk var allerede i 1750 årene spesialinnrettet for
produksjon av kronglass til vinduer. Dette pågikk helt fram til 1895,
da all produksjon ble overført til Drammens Glassverk, som
spesialiserte seg på vindusglass framstilt etter sylindermetoden.
Først i 1928 ble vindusglass tilvirket maskinelt i Norge da et
Fourcault anlegg ble tatt i bruk i Drammen. Som et av de få glassverk i
verden gikk Drammens Glassverk i 1959 over til elektrisk smelting, og i
1968 ble en ny Pittsburghmaskin installert og kjørt i gang.
Fra 1893 var Drammens Glassverk den eneste produsent av vindusglass i
Norge. Våren 1977 ble imidlertid selve glassframstillingen nedlagt også
ved denne bedriften. En ca. 230 år gammel norsk vindusglasshistorie ble
avsluttet.
Ved nedleggelsen av glassproduksjon etter sylindermetoden i 1928, ble
et komplett verksted skjenket De Sandvigske Samlinger på Lillehammer av
Christiania Glasmagasin. Produksjonsutstyret er der å finne i de gamle
verksteder på Maihaugen.
En glasshåndverker former og videreforedler bruks- og
pyntegjenstander i glass og krystall. Faget deler seg i 2 retninger:
Glassblåseren som blåser og former varmt glass til ferdige produkter og
videreforedleren som sliper, sandblåser, polerer, graverer og maler på
de formede gjenstandene.
Det finnes også kreative og eksperimentelle yrkesutøvere som jobber med
fusing av glass. De smelter og omformer glass til bl.a smykker,
pyntegjenstander og fliser.
Det er viktig å ha god forståelse for form og farge, være kreativ, tålmodig og nøyaktig.
Glasshåndverkeren har en spesiell arbeidssituasjon ved glassovnene som
avgir svært sterk varme. Det er også tildels et tungt arbeid, spesielt
når man jobber med større produkter som varmes og dreies i ovnene.
I Norge finnes det 3 glassverk og noen mindre glasshytter som tar i mot lærlinger.
Ved de store glassverkene utfører man ofte den samme oppgaven i
arbeidsprosessen, man jobber enten som glassblåser eller
videreforedler. I de små glasshyttene jobber man i team på 2 eller 3,
men har ansvar for hele prosessen fra ide til ferdig produkt.
Det er en stor investering å starte egen glasshytte og mange
glasshåndverkere leier seg inn hos andre glasshåndverkere for å
produsere egne ting.
Det er stor åpenhet mellom landene og mange reiser rundt i verden for å få bredest mulig erfaring og læring.
Glasshåndverksyrket har tradisjoner tilbake til oldtiden og i Norge
startet man med glassproduksjon i 1739. Fagarbeiderne kom fra Tyskland
og glassverkene ble drevet etter tysk mønster. Glasshåndverk blir
formet ved hjelp av blåsepipe og varme på samme måte som i tidligere
tider. Mange av redskapene er fortsatt de samme. Det er spennende å
lære om ulike stilarter, mønstre og farger som har vært vanlig å lage
til forskjellige tide
|
