Tidligere ble glass i interiør brukt i kontorsskillevegger, og ble i liten grad brukt i boliger. Dette billedet er totalt endret og det skyldes i hovedsak to forhold. For det første har forbrukere og ikke minst arkitekter oppdaget hvilket spennende materiale glass er. Dette gjelder både i eksteriør og i interiør. Med den utstrakte bruken er det svært viktig at kravet til sikkerhet blir ivaretatt slik at personskader som følge av sammenstøt unngås. Det andre er at det har kommet nye teknikker i overflatebehandling som gir uvanlige muligheter. Disse skal vi forklare i det etterfølgende.

Sandblåsing av glass

Sandblåsing av glass hadde en storhetstid i 1960 og 70 årene, men ble så i en lang periode mindre brukt. Metoden har nå kommet til heder og verdighet igjen. Dette skyldes at overflaten med sin rue struktur har et mykere uttrykk. Prosessen består i enkelhet av at glasset påføres en tape som mønsteret overføres til. Deretter blir dette skåret ut og tapen fjernet i de feltene som skal være sandblåst og matte. Glasset blir så utsatt for en sandstråle som matter overflaten.
Glasset må herdes for å tilfredsstille sikkerhetskravene                                                             


 
Dypblåsing

En mer avansert metode av sandblåsing er å blåse motiver i forskjellige dybder slik at motivet fremstår i relieff. Metoden er som beskrevet ovenfor, men her fjernes tapen i flere trinn avhengig av mønsteret. Først fjernes tapen i de feltene som skal være dypest. Etter at dette er blåst fjernes tapen på glasset i neste dybde og alt blir sandblåst. Slik fortsetter prosessen til man oppnår det ønskede resultatet. Dypblåsing krever stor erfaring av operatøren, men gir til gjengjeld betydelig effekt.

                                                                                                                

Siketrykking av glass

Silketrykkprosessen er som for annen silketrykk. Man starter med en ramme hvor det er spent opp en nylonduk. Duken påføres en emulsjon. Deretter monteres filmen med mønsteret. Den belyses med UV-lys og det får emulsjonen til å herde. Uherdet emulsjon fjernes i en vaskeprosess slik at den keramiske fargen kan påføres glasset. Mønsteret med herdet emulsjon vil forbli klart. Deretter brennes mønsteret inn i glassoverflaten og glasset herdes.

Lim

UV-lim gir en helt ny dimensjon til limarbeider med glass og andre materialer, men det stiler meget strenge krav både til nøyaktighet og til utførelsen. Moderne teknologi har gjort det mulig å utvikle UV-herdende lim. Dette kan brukes på limarbeider som man for bare noen få år siden ikke en gang hadde våget å tenke på.

Opprinnelig var dette limet utviklet som støpemasse for elektronikkindustrien, men UV-herdende lim kan også brukes for å sikre stabil sammenføyning av forskjellige materialer som for eksempel glass mot glass, glass mot metall, glass mot tre og glass mot sten.

Herdingen skjer anaerobt, d.v.s. uten oksygen, noe som gjør at tynne strenger av lim, fra 0,1 til 0,5 mm, er tilstrekkelig for å oppnå maksimal festeevne.

Men for å nå dette resultatet er det viktig med stor nøyaktighet og presisjon. Herdingen skjer ved hjelp av UV-stråler med en bølgelengde på 315 - 400 nm. Avhengig av glasstykkelse, lysgjennomgang, størrelsen på limflatene og effekten i UV-strålene, ligger strålingstiden på mellom 10 sekunder og 5 minutter.

Når det UV-herdende limet er herdet blir det fullstendig transparent eller helt glassklart. Det siste gjør at det også kan brukes til liming av optiske komponenter. Limet er veldig hardt, men er ikke vannbestandig.

Planlegging av konstruksjonen

Det er viktig at konstruksjonen, enten det er et monter, en reol eller et skap, planlegges ut i fra de forutsetninger som limet krever.

Selv om limet er utrolig sterkt når utførelsen er riktig, bør såkalte åpne konstruksjoner unngås. Det vil si konstruksjoner hvor glassplatene bare har én limflate. Som et minimum bør minst to sider av glassplaten være sammenbundet.

Der hvor det er mulig å avlaste konstruksjonen, for eksempel for hyller hvor det forventes stor og varig belastning kan det for eksempel skje ved at hyllen går ut og opp på sidevegg.

Nøyaktighet

Liming med UV-herdet lim stiller store krav til nøyaktighet, både ved tilskjæring, ved slipingen og ved sammenlimingen. Dette stiller store krav til skjære- og slipeutstyr. Det er ikke bare å kjøpe en flaske lim og tro at resultatet skal bli 100 %. For å få størst mulig limflate er det bl.a. viktig at glasset ikke blir avstrøket mer enn nødvendig på kantene. Herdingen skjer i to trinn. Ved forhåndsherding oppnås ca 70 % av den endelige styrken.

Da kan eventuelt overskytende lim utenfor limflatene fjernes uten problemer. Det er videre viktig å bruke riktig UV-lys og i riktig mengde, det vil si belysningstid. Delene som skal sammenføyes må ikke under noen omstendighet beveges før limet er herdet.

Det er derfor utviklet flere hjelpemidler som fikserer glasset på plass med absolutt nøyaktighet mens herdeprosessen pågår. Fikseringen kan skje mekanisk, ved vacuumsugere eller magnetblokker. Det viktigste er at glasset blir holdt på plass mens limet herder.

En type blir transparent etter herding, mens de øvrige blir krystallklare. Noen danner en helt stiv forbindelse mens andre er mer elastiske. Det betyr at noen er særlig velegnet for limkombinasjonen glass-glass og glass-treverk, og det er typer som er mer egnet ved liming av glass-metall. Limet blir veldig hardt, men er generelt ikke varig motstandsdyktig mot vann og kan ikke anvendes til liming av for eksempel akvarier.

Det er imidlertid utviklet en type med god vannbestandighet for bruk utendørs og i fuktige miljøer. Laminert glass er et problem fordi plastfolien, som ligger mellom rutene, ikke slipper gjennom UV-strålene som er nødvendig for herdingen. Bruk av laminert glass kan ofte være aktuelt for å forhindre tyveri fra for eksempel montre hvor det oppbevares verdier. Da må det anvendes et lim spesielt utviklet for denne glasstypen. Det leveres også farget lim. Dette egner seg best for overflateliming av dekorative formål. Herdetiden er tre til fem ganger lenger på grunn av pigmentene i limet. Limet kommer i fargene gult, rødt, blått, grønt og sort. Fargene kan blandes med hverandre så vel som med klart lim. Det gir en mengde fargemuligheter.

Nye forskrifter

Det heter at energiforbruket i nye bygg skal reduseres med 25 % i forhold til i dag. Dette skal skje ved mer og bedre isolering og tettere bygninger.

Kravene til vinduer er: U = 1,2

Ingen vinduer kan ha U-verdi dårligere enn 1,6

Glassbransjen har fått utarbeidet en rapport fra SINTEF som viser at man i mange tilfeller kan tilfredsstille kravene ved å bruke 3-lags isolerruter i fastkarmene. Det er disse som vanligvis utgjør de største flatene. Ellers holder det med 2-lags ruter i opplukk vinduene
W /m 2 K basert på 2 lags super energiglass med varmkant og argon gassfylling. W /m 2 K. Vindusbransjen står ovenfor en betydelig oppgave når det gjelder utviklingen av nye karm/rammeløsninger, dersom de ikke velger å bruke 3- lags ruter. Med 3-lags ruter kan kravene tilfredsstilles, ofte med enkle forandringer på eksisterende vinduer.
Glasstak, glassvegger og glassgårder

Sammenlagt glass-, vindus- og dørareal får ikke overstige 20 % av bygningens oppvarmede bruksareal. Dette er en dramatisk skjerpelse. Tidligere var bare dører og vinduer omfattet av 20 % regelen. Bransjen samarbeider nå med SINTEF Byggforsk for å finne muligheter for fremtidig bruk av glassfasader og glasstak. Vi venter den første rapporten klar tidlig i mars måned.

Samtidig venter vi på den nye NS 3031 som definerer oppvarmet bruksareal. Før den kommer i løpet av våren er det vanskelig å si noe sikkert om hvor mye glass det blir mulig å bruke
Det er to metoder å bygge etter:

Metode 1 - energitiltaksmetoden. Her beskrives minstekravet til hver enkelt bygningsdel. Man kan omfordele ved for eksempel å øke vindusarealet mot å isolere bedre slik at varmetapet ikke øker.

Metode 2 - den mest aktuelle for større næringsbygg og lignende Den heter Rammekravsmodellen/Energirammemetoden. Her må man dokumentere byggets faktiske energiforbruk i KWh pr. m

Likevel åpner denne metoden for flere muligheter til omfordeling. Man kan øke glassarealet ved:

- å velge bedre varmegjenvinningsanlegg enn foreskrevet med 70 % vinklingsgrad

- å beregne virkelige medgåtte luftmengder, og redusere ventilasjonen utover driftstiden

- tilpasse formen på bygget

- sikre lufttetthet bedre enn 1,5. Det kommer byggdetaljblad som viser hvordan dette er mulig.

- vinduets orientering, sørvendte vinduer slipper inn solvarmen

- solskjerming som reduserer kjølebehovet

Dagslys

Kravet til dagslys er det samme som tidligere og det skal bli interessant hvordan man tilfredstiller dette kravet sammen med kravet til glassareal.

Energibehov

Det er kun tilført energi som betyr noe, valg av type varmeanlegg får ingen betydning

Fordelen ved varmepumper blir borte, dette har tidligere hatt betydning for bruken av glass. Likevel er det interessant at for fremtiden skal 40 prosent av oppvarmingsbehovet dekkes av fornybar energi.

Statens Bygningstekniske Etat har innledet et samarbeid med byggenæringen og Husbanken for å gi bransjen et helhetlig tilbud til opplæring i forbindelse med de nye reglene.
2 og år. Også energirammemetoden har minstekrav til vinduer på 1,6 W /m 2 K.