Herdet glass en risiko

Sverre Tangen er imidlertid sikker på hva anbefalingene gikk ut på. - Vi i glassbransjen uttalte i sin tid at valget av herdet glass utgjorde en sikkerhetsrisiko. I ankomsthallen er det flere etasjer fallhøyde. Der kan glass falle ned på folk i området under hvis glasset knuses. Hvis du faller fra de største høydene på Gardermoen, blir du drept der og da, sier Tangen. Det er ifølge Tangen heller ingen spøk å bli truffet av en bit av en herdet glassflate, som dessuten ikke faller horisontalt, men med kanten først.

- Det glasset det er snakk om, har fort en vekt på ti kilo per kvadratmeter hvis det faller ned, sier han.

Glassbransjeforbundet anbefaler ifølge Sverre Tangen ikke herdet glass i rekkverk der nivåforskjellen er over 1,5 meter. Årsaken er at når glasset faller ned, faller det ned på noe eller noen.

- Det vi anbefaler er laminert glass hvis glasset er festet på alle fire kanter, herdet-laminert, alternativt varmeforsterket laminert glass der hvor glasset er festet på én kant, på to motstående kanter eller med punktinnfestinger, sier Tangen. Han mener det handler om å tolke byggeforskriftene fornuftig, ikke alltid søke etter rimeligste løsning uten å vurdere konsekvensene ved brudd.

- Hvis man tolker dem slik OSL gjorde i utbyggingsfasen, risikerer man å komme opp i slike situasjoner, sier Tangen, som mener utbedringene vil komme på flere millioner.

Det var Daaland Glass og Fasader AS som hadde ansvaret for de opprinnelige rekkverkene i glass på Gardermoen. Daglig leder Atle Gjersvold i Daaland sier at hans firma dengang anbefalte både Heatsoak-testing for å vurdere om glasset var sterkt nok, og dessuten sa fra om at herdet laminert glass var å anbefale.

- Arkitekten mente imidlertid at herdet glass var fullgodt, sier Gjersvold.

- Herdet glass vanlig i offentlige bygg

Arkitekt for Oslo Lufthavn Gardermoen var Niels Torp Arkitekter AS.

- Vi vurderte, sammen med prosjektorganisasjonen, det herdede glasset som sikkert nok, sier Niels Torp, som er overrasket over at man har hatt såpass mange tilfeller av knust glass. Ifølge Torp vil hans arkitektkontor fortsatt bruke herdet glass i tilsvarende sammenhenger, som i innspente glassrekkverk. Dette for å unngå at større flater faller ned, slik det kan forekomme ved bruk av herdet, laminert glass.

- Det er selvfølgelig veldig viktig å sørge for at konstruksjoner i publikumsområder er sikre. Men herdet glass er en vanlig materialbruk i nesten alle offentlige bygg, sier Torp.

Arkitektene valgte, ifølge Torp, bevisst herdet glass som vil «pulveriseres» ved eksplosjon, brann eller lignende for i størst mulig grad å unngå personskade. Han mener både prosjektorganisasjonen, det vil si byggherren og dens rådgivere, og entreprenør/leverandør må dele på ansvaret hvis glasset ikke har vist seg å være sikkert nok.

- Man kan ikke forsikre seg mot alle situasjoner. Men det er bare å innrømme at dette er et lærestykke hvis valget av glass skulle vise seg å være et problem. Glassbransjen burde i så fall ta dette innover seg og komme med nye retningslinjer, sier Torp.

Ifølge Sverre Tangen er det nettopp dette som vil bli gjort. Ny standard for bruk av sikkerhetsglass i bygg vil klargjøre slike problemstillinger. Standarden heter NS 2510 -Sikkerhetsglass i bygg, og blir sendt på høring før påske.

Endringer i glassene som bedrer støydempingen

Når man øker glassets tykkelse, blir ruten tyngre og lydbølgene kan ikke sette den like lett i svingning. Glassrutens lyddempingstall øker med 6 dB for hver gang man dobler rutens vekt.
Det gjelder fra lavfrekvent lyd opp til koinsidens­frekvensen (der den ytre lydens form overensstemmer med glassets egensvingning). Her blir effekten den motsatte. Ettersom tykkere glass er stivere, forringes støydempingen betydelig ved koinsidens.
Når glasset er tykkere enn 4 mm, bør du forsikre deg om at lyden ikke blir sjenerende pga. koinsidens. Glassrutenes egenfrekvens varierer med tykkelsen.
I et vindu med like tykke glassruter, svinger rutene i takt. Dette kalles grunnresonans, og forringer støydempingen. Med asymmetri, dvs, med ulike tykkelser på glassene, avtar problemet og vinduets lyddempingstall øker. Dersom flere glass lamineres sammen, slik at man får mindre bøyestivhet, reduseres lydbølgene over ca. 1000 Hz effektivt, da koinsidensfrekvensen flyttes et stykke høyere opp på frekvensskalaen. To 4 mm glass som lamineres sammen, er altså bedre egnet til støydemping av høyfrekvent lyd enn en 8 mm homogen glassrute. For den lavfrekvente lyden opp til ca. 1000 Hz, merkes derimot ingen forbedring.
Øket støydemping ved endring av spalten mellom glassene

Når glassenes tykkelse er gitt, er det avstanden mellom dem som avgjør ved hvilken frekvens grunnresonansen oppstår. Jo større avstand, desto lengre ned i frekvensområdet oppstår resonansen. Ved avstander inntil 20 mm er forbedringen marginal, men ved betydelig større avstand, får man en kraftig forbedring av støydempingen.
Måletall for støydemping

Vi kan skille mellom lavfrekvente, mellomfrekvente og høyfrekvente støykilder. En gitt glassløsning eller glasskonstruksjon vil ha divergerende dempeeffekter i de forskjellige frekvensområdene. Derfor benyttes ulike benevnelser på dempetallet for å tilkjennegi hvilket frekvensområde dempetallet gjelder for.

Rw brukes når lyden er mellomfrekvent, f.eks. fra landeveis- og togtrafikk. Dersom støyen er lavfrekvent, f.eks. fra by­trafikk med innslag av tungtrafikk, brukes i stedet måletallet RAtr. Internasjonalt (i EN/ISO standarder) brukes Rw sammen med tilpassingstermene C og Ctr innenfor frekvensområdet 100 – 3.150 Hz. De ulike tallene henger sammen på en slik måte at RAtr = Rw + Ctr.
Dersom støykilden er ekstremt lav- eller høy­frekvent kan Ctr hhv. C beregnes for et større frekvensområde, 50 – 5.000 Hz. Da det er vanskeligere å dempe lavfrekvent lyd enn middelfrekvent lyd, blir RAtr alltid mindre enn Rw.

Som nevnt varierer både lydnivået fra støykilden og glassrutens støydempende egenskaper med frekvensen. Derfor burde man måle verdiene over hele spekteret og sammenligne dem med lydnivåkravet ved tilsvarende frekvenser. Dette er et tidkrevende og kostbart arbeid, som krever spesialkompetanse.
Om valg av støydempende glass

Dempetallene som fremkommer i testrapporter gjelder under ideelle forhold i et testlaboratorie, velg derfor en løsning med minst 3 dB sikkerhets­margin i forhold til det beregnede kravnivået. Det er spesielt viktig når det stilles krav til feltmålinger.

Utvendig kondens

Med moderne høyisolerende, energisparende isolerruter kan vi i noen sjeldne tilfeller få det omvendte problemet; at glassrutene dugger på utsiden. Fordelene med slike ruter er imidlertid så store at de bør brukes i størst mulig grad. De nye byggeforskriftene stiller krav til at det skal være vinduer med god U-verdi i nye bygg. Fyrer vi mindre betyr det mindre utslipp og mindre forurensning, og også reduserte fyringskostnader. Men kanskje like viktig er det at vi får et godt innemiljø. Kaldstråling og kaldras (trekk) elimineres, og vi står friere til å møblere nærmere glassrutene og får det langt mer komfortabelt.
Energisparing

Ved å bruke belegg og fylling av hulrommet med gass får vi glass med betydelig bedreisolasjonsegenskaper (U-verdi) og dermed reduserte fyringskostnader. Slike glass oppfyller dagens strenge forskriftskrav til energiøkonomisering.
Soldemping

Dette er et annet og viktig område. Glasset hindrer overoppheting og reduserer kostnadene til kjøling. Fordi vi har en lavere solvinkel er faktisk behovet for solskjerming større i Norge enn på sydligere breddegrader.
Støy

Støy fra fly, økende trafikk o.l. blir et stadig større problem. Stillhet er viktig for vår hverdag og vår fysiske helse. Det finnes spesielle støydempende glasstyper som i sterk grad bidrar til dette.
Brann

Vi har glass som har spesielle brannhemmende egenskaper som sikrer liv og eiendom. Sistnevnte produkt forutsetter imidlertid montert i sertifiserte konstruksjoner og av en godkjent montør. Temperaturer over 40oC kan får brannsjiktet til å reagere og det advares derfor mot gardiner og tildekking på innsiden av ruten. (Se også pkt. Termisk brekkasje)
Sikkerhet /Trygghet
Glass er et sprøtt materiale og det kan derfor sprekke. For å forhindre at personer blir skadet ved sammenstøt er det utviklet såkalt sikkerhetsruter. Det kan enten kan være laminert glass (2 lag glass med plastfolie mellom) som holder glassbitene fast eller herdet glass som er sterkere og som blir til små ufarlige biter ved brudd. De nye byggeforskriftene sier at slike sikkerhetsruter skal anvendes i dører og sidefelt og dette er særlig viktig når det er barn i huset som løper og som leker og kan støte sammen med glasset. Kontroller derfor at den døren du skal kjøpe har sikkerhetsruter. Laminert glass har også har en innbruddshemmende effekt. Dette bidrar til å sikre dine verdier, men ikke minst trygghet for deg og din familie.

 

Innvendig kondens

Årsaken til problemet er å finne i temperaturen på glassoverflaten og høy luftfuktighet i huset. Glasset vil vanligvis være den kaldeste flaten i huset og dette kan føre til at fuktigheten i luften avsetter seg på ruten som kondens (dugg). Årsaken til dette er ofte å finne i manglende ventilasjon i huset og har ingenting med glassmonteringen å gjøre.

Over: Stor utstråling

Under: Liten utstråling
Kondens mellom glassrutene

Dersom det oppstår kondens mellom glassrutene betyr det at det er en lekkasje i rutens limfuge. Dette er reklamasjonsgrunn dersom det oppstår innenfor garantitiden. Utvendig kondens Isolerruter får stadig bedre U-verdi, som er meget energiøkonomiske, og har så liten varmetilførsel fra rommet til den ytre ruten at man av og til kan få utvendig kondens. Dette skyldes stor utstråling mot himmelen og kan avhjelpes ved at man reduserer utstrålingen. Dette kan skje ved f.eks en markise som er delvis uthengt, takutstikk og ikke minst vinduets plassering i veggen.
Billedforvrengning

Det reflekterende bildet fra en isolerrute kan variere på grunn av vekslende trykk og temperatur. Dette er helt normalt og viser at isolerrutene er tette.
Termisk brekkasje

Termisk brekkasje er et problem som sjelden oppstår og da som oftest på ruter som absorberer mer varme enn klart glass. Særlig i vår- og høstmånedene hvor det kan være kalde netter og når bare deler av ruten blir oppvarmet av solen kan det oppstå temperaturvariasjoner på glassoverflaten som fører til sprekker. Dette kan skyldes f.eks takutstikk, andre nærliggende bygg og trær. Termisk brekkasje kan også oppstå ved delvis nedrullede persienner, gardiner eller rullegardiner. Særlig kan dette være et problem når dette ligger tett inntil glasset. Multilaminerte sikkerhetsruter og brannhemmende laminerte ruter er spesielt utsatt. Termisk brekkasje er ikke produsentens ansvar.
Optiske fenomener

Floatglass er et gjennomsiktig ufarget eller farget glass med tilnærmet planparallelle overflater. I isolerglass kan denne planparalleliteten gi opphav til optiske interferensfenomener i form av et regnbuelignende mønster, såkalte Brewsterstriper. Disse er ikke å betrakte som kvalitetsfeil og er ikke berettiget til reklamasjon.
Riper

Riper i glassruten kan oppstå ved forhold som er helt utenfor produsentens kontroll og er derfor ikke gjenstand for reklamasjon. Riper mellom rutene er derimot reklamasjonsgrunn forutsatt at de har en størrelse og plassering som gir grunnlag for det (se illustrasjon). Urenheter mellom rutene Produksjon av isolerruter er gjenstand for en løpende produksjonskontroll som er utarbeidet i samarbeid med Norges byggforskningsinstitutt (NBI).

Urenheter er reklamasjonsgrunn dersom det er sjenerende ved gjennomsyn på 3 m avstand i normalt dagslys og ikke skrått innfallende sollys.
Belagt glass

Energispareglass og soldempende ruter er påført et svært tynt belegg som er nødvendig for å sikre disse egenskapene. Enkle riper og feil tillates innenfor visse rammer som er angitt i glassbransjens kvalitetsnormer. Det er også beroende på om feilen er i rutens randsone eller midtsone (se illustrasjon). En viss fargeforskjell mellom ruter som står ved siden av hverandre må aksepteres.
Overflateskader

Glass er et meget bestandig materiale, men glassoverflaten kan skades av f.eks sementvann eller avrenning fra ferskt murverk dersom dette ikke blir spylt av glasset. Sveisesprut og sprut fra for eksempel vinkelsliper vil også gi skader i glassoverflaten. Slike skader lar seg ikke reparere.
Rengjøring

Glass rengjøres med lunkent nøytralt såpevann for deretter å tørkes godt med kluter som ikke loer, eller aller best med en nal. Faste partikler må mykes opp med varmt såpevann og skrapes av. Det må utvises den største forsiktighet slik at glasset ikke bli påført riper.